moe foto og fortelling

SØNDAGSBLOGGEN #19

– 14. februar 2021: Jeg kaster opp. Magen vrenger seg. Noe velter seg opp i meg og det er feil retning. Det skal ikke opp, det skal ned. Brystet knyter seg. Stramt. Tårene renner. Jeg tørker dem, slår av PC-en, skjerper meg og går for å legge på sminken. Det er mandag og jeg skal på jobb. PC-en pakkes ned i sekken. ”Sånn, dette får du ta senere”, sier jeg til meg selv. Så snur magen seg igjen. Nå blir jeg kraftløs og ubesluttsom. Kroppen hører ikke på stemmen min. Den orker ikke dette. Har jeg akkurat lest et svar fra noen som heller ikke likte at jeg var født?…
Read More

Søndagsbloggen #18

– 7. februar 2021 Jeg må forsvare meg igjen. Jeg må klore meg fast og fortelle verden at jeg har livets rett. Si det til meg selv. F***!! Var det ikke nok at jeg gjorde det første gang? At jeg ikke ble en abort? At jeg, mot alles vilje, mot alle odds, faktisk ble født? Er ikke DET nok? Jeg ville leve den gangen. Den første gangen. Tross kvinnene som fordrev meg. Moren min som kjente at jeg vokste inni henne. Hver gang jeg rørte på meg - gav jeg henne en vond følelse? Hver gang jeg snudde meg inni henne - ble hun minnet på at jeg egentlig skulle…
Read More

Søndagsbloggen #17

– 31.januar 2021: TRANSPORTETAPPEN I en sølvgrå leie-Pontiac fra flyplassen er to med solbriller på vei nordover fra LA til en mindre by halvveis opp til San Fransisco. Bilen har vi hatt siden dag to. Vi hentet den etter at det ikke lenger var mulig å ligge i den brede, myke senga og vente på dagen. Etter at vi hadde spurt i resepsjonen hvor leiebilfirmaet var og hotellresepsjonisten svarte at, ”jo da, det var a walking distance from here”. Vi tok på oss de små ryggsekkene våre, vandret ut i sola og tok til høyre. De kom løpende etter oss og sa at det ikke var bokstavelig ment. Altså, ”a…
Read More

Søndagsbloggen #16

– 23.januar 2021: En liten spraglete, korthåret hund logrer rund bena mine. Den er søt og ivrig og vil opp i sekken min. Han borer den sorte snuten sin ned under lokket mens halen går fortere. Den ser opp på meg og på eieren sin. Det kunne ha vært koselig, men hunden har en vest på seg og eieren har uniform. Den firbente logreren har markert på meg. Jeg blir varm og utilpass. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt. Jeg er i et fremmed land jeg aldri har vært i og her jeg står i en kø på flyplassen, er det en strenghet jeg ikke er vant til.…
Read More

Søndagsbloggen #15

– 17.januar 2021: Jeg setter på meg øretelefonene og hører på Air av Bach. Jeg setter meg i bilen og hører på Air av Bach. Jeg gjør husarbeid mens jeg hører på Air av Bach. Hvorfor virker ikke den repeatknappen på Spotify? Jeg skulle gått tur mens jeg hørte på Air av Bach. Det gjorde jeg ikke. Kanskje jeg skal gjøre det i morgen? Jeg hører Air av Bach – i stillheten. Melodien har lagt seg nederst i hodet mitt. Langt bak i halsen. Den kommer ut av neseborene – uten en lyd. En tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid…
Read More

Søndagsbloggen #14

– 10.januar 2021: Så la du til. Den siste havna der ingen kunne bli med. Selv om en av dine holdt rundt deg i ditt siste åndedrag måtte hun også gi slipp. Det aller siste stykket vandret du helt alene. Til det stedet ingen av oss har vært. Inn til det lyset med håpet om å få treffe din kjæreste, han som ventet på deg.  Du sa du hadde oss til låns, sånn var det jo ikke. Det var vi som lånte deg.  Hvem skal passe på oss nå?  Hvem skal tenke på oss? Hvem skal be for oss hver kveld? Hvem skal være glad i oss nå?  Hvem skal…
Read More

Søndagsbloggen #13

3. januar 2021: Mamma dør Det hadde vært tøffere å ha skrevet Mor dør. Mer svung liksom. Bokstavrim og to like korte ord. Slik som titler i virkelige bøker av ordentlige forfattere. ”Er mor død?” Eller ”Per dør”. Men det er ikke mor, det er mamma. I fortellingen min er det mamma. I livet mitt er det mamma. Mor har ikke samme betydning. Mor er distanse. Mamma er nært. Det var en gang to seilere på livets hav. En dag kom storken med en baby. Den slapp henne oppi båten deres. De ble over seg av lykke. Sammen bøyde de seg over den lille bylten og takket Gud av hele…
Read More

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #11

Om skrivingen 6. desember 2020 Jeg sitter i vinduskarmen med knærne godt trukket opp under haka. Den er bred. Vinduskarmen altså. Begge hendene rundt tekoppen, som er sandfarget og vid og ikke holder særlig lenge på varmen. Det passer meg bra, jeg liker ikke brent tunge. Utenfor vinduet roper favorittværet på meg. Vinterkulde med tåke. – Kom, kom! Ut og ta bilder! Naturen har kledt seg i uimotståelige isroser. Til og med den grønne presenningen over sommermøblene på terrassen er vakker. Himmelen, som egentlig er grå, gir etter for et blekt rosa skjær som solen litt gjerrig tilbyr. Jeg kommer også til å gi etter i løpet av dagen. Sette…
Read More

Søndagsbloggen #10

Min egen stjerne – 29.november 2020 Jeg var gravid! Jeg hadde et barn i magen. JEG hadde et barn i MIN mage! Jeg opplevde det som mamma aldri fikk. For første gang i livet hadde jeg en biologisk relasjon til noen. Det aller største underet i hele mitt liv. For stort til å begripe. Jeg stod opp om morgenen en dag i november, hadde kjøpt graviditetstesten dagen før. Sov urolig. Morgenurin stod det på pakken. Jeg tisset… ventet. De blå strekene kom sakte frem. Tiden stod stille. Er jeg i stand til å få noe til å vokse inni meg? Er det mitt egg som har delt seg? Jeg som var astronauten som…
Read More