moe foto og fortelling

Month: desember 2020

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #11

Om skrivingen 6. desember 2020 Jeg sitter i vinduskarmen med knærne godt trukket opp under haka. Den er bred. Vinduskarmen altså. Begge hendene rundt tekoppen, som er sandfarget og vid og ikke holder særlig lenge på varmen. Det passer meg bra, jeg liker ikke brent tunge. Utenfor vinduet roper favorittværet på meg. Vinterkulde med tåke. – Kom, kom! Ut og ta bilder! Naturen har kledt seg i uimotståelige isroser. Til og med den grønne presenningen over sommermøblene på terrassen er vakker. Himmelen, som egentlig er grå, gir etter for et blekt rosa skjær som solen litt gjerrig tilbyr. Jeg kommer også til å gi etter i løpet av dagen. Sette…
Read More

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #11

Om skrivingen 6. desember 2020 Jeg sitter i vinduskarmen med knærne godt trukket opp under haka. Den er bred. Vinduskarmen altså. Begge hendene rundt tekoppen, som er sandfarget og vid og ikke holder særlig lenge på varmen. Det passer meg bra, jeg liker ikke brent tunge. Utenfor vinduet roper favorittværet på meg. Vinterkulde med tåke. – Kom, kom! Ut og ta bilder! Naturen har kledt seg i uimotståelige isroser. Til og med den grønne presenningen over sommermøblene på terrassen er vakker. Himmelen, som egentlig er grå, gir etter for et blekt rosa skjær som solen litt gjerrig tilbyr. Jeg kommer også til å gi etter i løpet av dagen. Sette…
Read More