– 21. februar 2021: Datteren min og hennes samboer drar på sommerferie til min fars by. Til byen der halvparten av genene mine kommer fra, men som jeg bare har vært i én gang. Der jeg begynte å spire. Der hemmeligheten og skammen ble lagt igjen sammen med etternavnet. Der gåten forble en gåte. Ungdommen oppsøker det alle turister i LA gjør; de kjente stedene fra de kjente filmscenene. De koser seg på Venice Beach, kjører på Sunset Boulevard og går storøyde og smilende rundt i Universal Studios Hollywood. En uke er igjen av ferien og de har levert fra seg leiebilen for å spare litt på feriebudsjettet. Nå er…

– 14. februar 2021: Jeg kaster opp. Magen vrenger seg. Noe velter seg opp i meg og det er feil retning. Det skal ikke opp, det skal ned. Brystet knyter seg. Stramt. Tårene renner. Jeg tørker dem, slår av PC-en, skjerper meg og går for å legge på sminken. Det er mandag og jeg skal på jobb. PC-en pakkes ned i sekken. ”Sånn, dette får du ta senere”, sier jeg til meg selv. Så snur magen seg igjen. Nå blir jeg kraftløs og ubesluttsom. Kroppen hører ikke på stemmen min. Den orker ikke dette. Har jeg akkurat lest et svar fra noen som heller ikke likte at jeg var født?…

– 31.januar 2021: TRANSPORTETAPPEN I en sølvgrå leie-Pontiac fra flyplassen er to med solbriller på vei nordover fra LA til en mindre by halvveis opp til San Fransisco. Bilen har vi hatt siden dag to. Vi hentet den etter at det ikke lenger var mulig å ligge i den brede, myke senga og vente på dagen. Etter at vi hadde spurt i resepsjonen hvor leiebilfirmaet var og hotellresepsjonisten svarte at, ”jo da, det var a walking distance from here”. Vi tok på oss de små ryggsekkene våre, vandret ut i sola og tok til høyre. De kom løpende etter oss og sa at det ikke var bokstavelig ment. Altså, ”a…

– 21. februar 2021: Datteren min og hennes samboer drar på sommerferie til min fars by. Til byen der halvparten av genene mine kommer fra, men som jeg bare har vært i én gang. Der jeg begynte å spire. Der hemmeligheten og skammen ble lagt igjen sammen med etternavnet. Der gåten forble en gåte. Ungdommen oppsøker det alle turister i LA gjør; de kjente stedene fra de kjente filmscenene. De koser seg på Venice Beach, kjører på Sunset Boulevard og går storøyde og smilende rundt i Universal Studios Hollywood. En uke er igjen av ferien og de har levert fra seg leiebilen for å spare litt på feriebudsjettet. Nå er…

– 14. februar 2021: Jeg kaster opp. Magen vrenger seg. Noe velter seg opp i meg og det er feil retning. Det skal ikke opp, det skal ned. Brystet knyter seg. Stramt. Tårene renner. Jeg tørker dem, slår av PC-en, skjerper meg og går for å legge på sminken. Det er mandag og jeg skal på jobb. PC-en pakkes ned i sekken. ”Sånn, dette får du ta senere”, sier jeg til meg selv. Så snur magen seg igjen. Nå blir jeg kraftløs og ubesluttsom. Kroppen hører ikke på stemmen min. Den orker ikke dette. Har jeg akkurat lest et svar fra noen som heller ikke likte at jeg var født?…

– 31.januar 2021: TRANSPORTETAPPEN I en sølvgrå leie-Pontiac fra flyplassen er to med solbriller på vei nordover fra LA til en mindre by halvveis opp til San Fransisco. Bilen har vi hatt siden dag to. Vi hentet den etter at det ikke lenger var mulig å ligge i den brede, myke senga og vente på dagen. Etter at vi hadde spurt i resepsjonen hvor leiebilfirmaet var og hotellresepsjonisten svarte at, ”jo da, det var a walking distance from here”. Vi tok på oss de små ryggsekkene våre, vandret ut i sola og tok til høyre. De kom løpende etter oss og sa at det ikke var bokstavelig ment. Altså, ”a…

– 21. februar 2021: Datteren min og hennes samboer drar på sommerferie til min fars by. Til byen der halvparten av genene mine kommer fra, men som jeg bare har vært i én gang. Der jeg begynte å spire. Der hemmeligheten og skammen ble lagt igjen sammen med etternavnet. Der gåten forble en gåte. Ungdommen oppsøker det alle turister i LA gjør; de kjente stedene fra de kjente filmscenene. De koser seg på Venice Beach, kjører på Sunset Boulevard og går storøyde og smilende rundt i Universal Studios Hollywood. En uke er igjen av ferien og de har levert fra seg leiebilen for å spare litt på feriebudsjettet. Nå er…

– 14. februar 2021: Jeg kaster opp. Magen vrenger seg. Noe velter seg opp i meg og det er feil retning. Det skal ikke opp, det skal ned. Brystet knyter seg. Stramt. Tårene renner. Jeg tørker dem, slår av PC-en, skjerper meg og går for å legge på sminken. Det er mandag og jeg skal på jobb. PC-en pakkes ned i sekken. ”Sånn, dette får du ta senere”, sier jeg til meg selv. Så snur magen seg igjen. Nå blir jeg kraftløs og ubesluttsom. Kroppen hører ikke på stemmen min. Den orker ikke dette. Har jeg akkurat lest et svar fra noen som heller ikke likte at jeg var født?…

– 31.januar 2021: TRANSPORTETAPPEN I en sølvgrå leie-Pontiac fra flyplassen er to med solbriller på vei nordover fra LA til en mindre by halvveis opp til San Fransisco. Bilen har vi hatt siden dag to. Vi hentet den etter at det ikke lenger var mulig å ligge i den brede, myke senga og vente på dagen. Etter at vi hadde spurt i resepsjonen hvor leiebilfirmaet var og hotellresepsjonisten svarte at, ”jo da, det var a walking distance from here”. Vi tok på oss de små ryggsekkene våre, vandret ut i sola og tok til høyre. De kom løpende etter oss og sa at det ikke var bokstavelig ment. Altså, ”a…

– 21. februar 2021: Datteren min og hennes samboer drar på sommerferie til min fars by. Til byen der halvparten av genene mine kommer fra, men som jeg bare har vært i én gang. Der jeg begynte å spire. Der hemmeligheten og skammen ble lagt igjen sammen med etternavnet. Der gåten forble en gåte. Ungdommen oppsøker det alle turister i LA gjør; de kjente stedene fra de kjente filmscenene. De koser seg på Venice Beach, kjører på Sunset Boulevard og går storøyde og smilende rundt i Universal Studios Hollywood. En uke er igjen av ferien og de har levert fra seg leiebilen for å spare litt på feriebudsjettet. Nå er…

– 14. februar 2021: Jeg kaster opp. Magen vrenger seg. Noe velter seg opp i meg og det er feil retning. Det skal ikke opp, det skal ned. Brystet knyter seg. Stramt. Tårene renner. Jeg tørker dem, slår av PC-en, skjerper meg og går for å legge på sminken. Det er mandag og jeg skal på jobb. PC-en pakkes ned i sekken. ”Sånn, dette får du ta senere”, sier jeg til meg selv. Så snur magen seg igjen. Nå blir jeg kraftløs og ubesluttsom. Kroppen hører ikke på stemmen min. Den orker ikke dette. Har jeg akkurat lest et svar fra noen som heller ikke likte at jeg var født?…

– 31.januar 2021: TRANSPORTETAPPEN I en sølvgrå leie-Pontiac fra flyplassen er to med solbriller på vei nordover fra LA til en mindre by halvveis opp til San Fransisco. Bilen har vi hatt siden dag to. Vi hentet den etter at det ikke lenger var mulig å ligge i den brede, myke senga og vente på dagen. Etter at vi hadde spurt i resepsjonen hvor leiebilfirmaet var og hotellresepsjonisten svarte at, ”jo da, det var a walking distance from here”. Vi tok på oss de små ryggsekkene våre, vandret ut i sola og tok til høyre. De kom løpende etter oss og sa at det ikke var bokstavelig ment. Altså, ”a…