moe foto og fortelling

Month: november 2020

Søndagsbloggen #10

Min egen stjerne – 29.november 2020 Jeg var gravid! Jeg hadde et barn i magen. JEG hadde et barn i MIN mage! Jeg opplevde det som mamma aldri fikk. For første gang i livet hadde jeg en biologisk relasjon til noen. Det aller største underet i hele mitt liv. For stort til å begripe. Jeg stod opp om morgenen en dag i november, hadde kjøpt graviditetstesten dagen før. Sov urolig. Morgenurin stod det på pakken. Jeg tisset… ventet. De blå strekene kom sakte frem. Tiden stod stille. Er jeg i stand til å få noe til å vokse inni meg? Er det mitt egg som har delt seg? Jeg som var astronauten som…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Søndagsbloggen #8

– 15.november 2020: KIRKEKAFFE Kirkekaffe var en fæl uvane mine foreldre hadde. En ting var de uendelige samtalene med folk etter møter, eller etter at den grusomt lange gudstjenesten endelig var ferdig.  Folk skulle i tillegg komme hjem til oss og ødelegge middagen! Klokken ett skulle man dekke på med de peneste kaffekoppene, hente frem de hjemmebakte kakene og sette seg til å skravle, smile og le i stuen. Middagen sto på kjøkkenet og luktet og fristet den som var sulten på noe mer enn kaker. Du trodde kanskje at det mer stas for et barn med det søte til en hver tid. Men det var det altså ikke. Det…
Read More

Søndagsbloggen #7

– 8. november 2020 AFTENBØNNERDet var noe for seg selv. En koselig selvfølge. Men de var mystiske og uforståelige. ”Gud-fader-i-det-høye. Ivaretektmeita. Fra-synd-og-sorg-og-fare. Din-engel-meg-bevare. Som-ledetar-min-fot-i-dag, kjære-jesus-amen.” Hva i all verden betydde: ivaretektmeita? Eller ledetarminfotidag? Jo da, jeg skjønte såpass at Gud satt i det høye. Antakelig med et stort smilende skjegg, og så snill ut. Men alle de andre tingene man skulle messe om?! Søsteren min hadde dessuten et fryktelig skummelt bilde over sengen sin. Det var bilde av djevelen selv som fristet et barn til å være med ned i et mørke. Jeg kunne ikke forstå hva et slikt bilde hadde over en barneseng å gjøre og nektet å sove…
Read More

Søndagsbloggen #10

Min egen stjerne – 29.november 2020 Jeg var gravid! Jeg hadde et barn i magen. JEG hadde et barn i MIN mage! Jeg opplevde det som mamma aldri fikk. For første gang i livet hadde jeg en biologisk relasjon til noen. Det aller største underet i hele mitt liv. For stort til å begripe. Jeg stod opp om morgenen en dag i november, hadde kjøpt graviditetstesten dagen før. Sov urolig. Morgenurin stod det på pakken. Jeg tisset… ventet. De blå strekene kom sakte frem. Tiden stod stille. Er jeg i stand til å få noe til å vokse inni meg? Er det mitt egg som har delt seg? Jeg som var astronauten som…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Søndagsbloggen #8

– 15.november 2020: KIRKEKAFFE Kirkekaffe var en fæl uvane mine foreldre hadde. En ting var de uendelige samtalene med folk etter møter, eller etter at den grusomt lange gudstjenesten endelig var ferdig.  Folk skulle i tillegg komme hjem til oss og ødelegge middagen! Klokken ett skulle man dekke på med de peneste kaffekoppene, hente frem de hjemmebakte kakene og sette seg til å skravle, smile og le i stuen. Middagen sto på kjøkkenet og luktet og fristet den som var sulten på noe mer enn kaker. Du trodde kanskje at det mer stas for et barn med det søte til en hver tid. Men det var det altså ikke. Det…
Read More

Søndagsbloggen #7

– 8. november 2020 AFTENBØNNERDet var noe for seg selv. En koselig selvfølge. Men de var mystiske og uforståelige. ”Gud-fader-i-det-høye. Ivaretektmeita. Fra-synd-og-sorg-og-fare. Din-engel-meg-bevare. Som-ledetar-min-fot-i-dag, kjære-jesus-amen.” Hva i all verden betydde: ivaretektmeita? Eller ledetarminfotidag? Jo da, jeg skjønte såpass at Gud satt i det høye. Antakelig med et stort smilende skjegg, og så snill ut. Men alle de andre tingene man skulle messe om?! Søsteren min hadde dessuten et fryktelig skummelt bilde over sengen sin. Det var bilde av djevelen selv som fristet et barn til å være med ned i et mørke. Jeg kunne ikke forstå hva et slikt bilde hadde over en barneseng å gjøre og nektet å sove…
Read More

Søndagsbloggen #10

Min egen stjerne – 29.november 2020 Jeg var gravid! Jeg hadde et barn i magen. JEG hadde et barn i MIN mage! Jeg opplevde det som mamma aldri fikk. For første gang i livet hadde jeg en biologisk relasjon til noen. Det aller største underet i hele mitt liv. For stort til å begripe. Jeg stod opp om morgenen en dag i november, hadde kjøpt graviditetstesten dagen før. Sov urolig. Morgenurin stod det på pakken. Jeg tisset… ventet. De blå strekene kom sakte frem. Tiden stod stille. Er jeg i stand til å få noe til å vokse inni meg? Er det mitt egg som har delt seg? Jeg som var astronauten som…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Søndagsbloggen #8

– 15.november 2020: KIRKEKAFFE Kirkekaffe var en fæl uvane mine foreldre hadde. En ting var de uendelige samtalene med folk etter møter, eller etter at den grusomt lange gudstjenesten endelig var ferdig.  Folk skulle i tillegg komme hjem til oss og ødelegge middagen! Klokken ett skulle man dekke på med de peneste kaffekoppene, hente frem de hjemmebakte kakene og sette seg til å skravle, smile og le i stuen. Middagen sto på kjøkkenet og luktet og fristet den som var sulten på noe mer enn kaker. Du trodde kanskje at det mer stas for et barn med det søte til en hver tid. Men det var det altså ikke. Det…
Read More

Søndagsbloggen #7

– 8. november 2020 AFTENBØNNERDet var noe for seg selv. En koselig selvfølge. Men de var mystiske og uforståelige. ”Gud-fader-i-det-høye. Ivaretektmeita. Fra-synd-og-sorg-og-fare. Din-engel-meg-bevare. Som-ledetar-min-fot-i-dag, kjære-jesus-amen.” Hva i all verden betydde: ivaretektmeita? Eller ledetarminfotidag? Jo da, jeg skjønte såpass at Gud satt i det høye. Antakelig med et stort smilende skjegg, og så snill ut. Men alle de andre tingene man skulle messe om?! Søsteren min hadde dessuten et fryktelig skummelt bilde over sengen sin. Det var bilde av djevelen selv som fristet et barn til å være med ned i et mørke. Jeg kunne ikke forstå hva et slikt bilde hadde over en barneseng å gjøre og nektet å sove…
Read More

Søndagsbloggen #10

Min egen stjerne – 29.november 2020 Jeg var gravid! Jeg hadde et barn i magen. JEG hadde et barn i MIN mage! Jeg opplevde det som mamma aldri fikk. For første gang i livet hadde jeg en biologisk relasjon til noen. Det aller største underet i hele mitt liv. For stort til å begripe. Jeg stod opp om morgenen en dag i november, hadde kjøpt graviditetstesten dagen før. Sov urolig. Morgenurin stod det på pakken. Jeg tisset… ventet. De blå strekene kom sakte frem. Tiden stod stille. Er jeg i stand til å få noe til å vokse inni meg? Er det mitt egg som har delt seg? Jeg som var astronauten som…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Søndagsbloggen #8

– 15.november 2020: KIRKEKAFFE Kirkekaffe var en fæl uvane mine foreldre hadde. En ting var de uendelige samtalene med folk etter møter, eller etter at den grusomt lange gudstjenesten endelig var ferdig.  Folk skulle i tillegg komme hjem til oss og ødelegge middagen! Klokken ett skulle man dekke på med de peneste kaffekoppene, hente frem de hjemmebakte kakene og sette seg til å skravle, smile og le i stuen. Middagen sto på kjøkkenet og luktet og fristet den som var sulten på noe mer enn kaker. Du trodde kanskje at det mer stas for et barn med det søte til en hver tid. Men det var det altså ikke. Det…
Read More

Søndagsbloggen #7

– 8. november 2020 AFTENBØNNERDet var noe for seg selv. En koselig selvfølge. Men de var mystiske og uforståelige. ”Gud-fader-i-det-høye. Ivaretektmeita. Fra-synd-og-sorg-og-fare. Din-engel-meg-bevare. Som-ledetar-min-fot-i-dag, kjære-jesus-amen.” Hva i all verden betydde: ivaretektmeita? Eller ledetarminfotidag? Jo da, jeg skjønte såpass at Gud satt i det høye. Antakelig med et stort smilende skjegg, og så snill ut. Men alle de andre tingene man skulle messe om?! Søsteren min hadde dessuten et fryktelig skummelt bilde over sengen sin. Det var bilde av djevelen selv som fristet et barn til å være med ned i et mørke. Jeg kunne ikke forstå hva et slikt bilde hadde over en barneseng å gjøre og nektet å sove…
Read More