18. april 2021: Alt maset, alle svinger og humper, akselerasjoner og nedbremsinger gjør meg kvalm. Bilsjuk har jeg vært hele livet. Jeg må se rett frem – hele tiden. Sitte foran og følge med. Den beste medisinen er å kjøre selv. Sitte i førersetet og ta styringa. Men jeg må ikke alltid vite hvor jeg skal. Om jeg tar til høyre i stedet for venstre i neste veikryss kan det hende det dukker opp noe jeg ikke har sett før. Det kan bli et pes. Se nå; hva du har stelt i stand!  Joda, det var jeg som begynte. Eller jeg mener, meg som satte i gang denne leteaksjonen, som…

11. april 2021: – Do you have a mobile phone, spør jeg. – What, svarer han. Jeg gjentar spørsmålet og han forstår det ennå ikke. Mens jeg sitter og hører på stemmen hans som er mørk og rolig, snill og behagelig , tenker jeg at jeg burde tatt opp samtalen vår. Jeg ville så gjerne dele det med barna mine så de kan få høre han de også. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, og det er irriterende at ikke telefonen min bare har en sånn knapp. – Oh, you mean a cell phone? – Yes, a cell phone, gjentar jeg. – Å ja, jeg har det, men den…

4. april 2021: Nå er det point of no return. Jeg har fått surfetrening og synes selv jeg har blitt ganske så flink. For bølgen vokser og det bruser rundt meg. Av og til står jeg oppreist, men jeg må også bøye meg ned fordi jeg mister balansen, ned for å ta tak i brettkanten for å gjenvinne likevekten. Jeg har alltid syntes at vann har vært skummelt. Det er sort og uoversiktlig der under overflaten. Kommer jeg under trekker jeg umiddelbart pusten og drar saltvannet inn i nesen og svelget. Jeg får panikk og tenker at jeg drukner. Nå er det fobitrening. Frykten for å drukne må overvinnes og…

18. april 2021: Alt maset, alle svinger og humper, akselerasjoner og nedbremsinger gjør meg kvalm. Bilsjuk har jeg vært hele livet. Jeg må se rett frem – hele tiden. Sitte foran og følge med. Den beste medisinen er å kjøre selv. Sitte i førersetet og ta styringa. Men jeg må ikke alltid vite hvor jeg skal. Om jeg tar til høyre i stedet for venstre i neste veikryss kan det hende det dukker opp noe jeg ikke har sett før. Det kan bli et pes. Se nå; hva du har stelt i stand!  Joda, det var jeg som begynte. Eller jeg mener, meg som satte i gang denne leteaksjonen, som…

11. april 2021: – Do you have a mobile phone, spør jeg. – What, svarer han. Jeg gjentar spørsmålet og han forstår det ennå ikke. Mens jeg sitter og hører på stemmen hans som er mørk og rolig, snill og behagelig , tenker jeg at jeg burde tatt opp samtalen vår. Jeg ville så gjerne dele det med barna mine så de kan få høre han de også. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, og det er irriterende at ikke telefonen min bare har en sånn knapp. – Oh, you mean a cell phone? – Yes, a cell phone, gjentar jeg. – Å ja, jeg har det, men den…

4. april 2021: Nå er det point of no return. Jeg har fått surfetrening og synes selv jeg har blitt ganske så flink. For bølgen vokser og det bruser rundt meg. Av og til står jeg oppreist, men jeg må også bøye meg ned fordi jeg mister balansen, ned for å ta tak i brettkanten for å gjenvinne likevekten. Jeg har alltid syntes at vann har vært skummelt. Det er sort og uoversiktlig der under overflaten. Kommer jeg under trekker jeg umiddelbart pusten og drar saltvannet inn i nesen og svelget. Jeg får panikk og tenker at jeg drukner. Nå er det fobitrening. Frykten for å drukne må overvinnes og…

18. april 2021: Alt maset, alle svinger og humper, akselerasjoner og nedbremsinger gjør meg kvalm. Bilsjuk har jeg vært hele livet. Jeg må se rett frem – hele tiden. Sitte foran og følge med. Den beste medisinen er å kjøre selv. Sitte i førersetet og ta styringa. Men jeg må ikke alltid vite hvor jeg skal. Om jeg tar til høyre i stedet for venstre i neste veikryss kan det hende det dukker opp noe jeg ikke har sett før. Det kan bli et pes. Se nå; hva du har stelt i stand!  Joda, det var jeg som begynte. Eller jeg mener, meg som satte i gang denne leteaksjonen, som…

11. april 2021: – Do you have a mobile phone, spør jeg. – What, svarer han. Jeg gjentar spørsmålet og han forstår det ennå ikke. Mens jeg sitter og hører på stemmen hans som er mørk og rolig, snill og behagelig , tenker jeg at jeg burde tatt opp samtalen vår. Jeg ville så gjerne dele det med barna mine så de kan få høre han de også. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, og det er irriterende at ikke telefonen min bare har en sånn knapp. – Oh, you mean a cell phone? – Yes, a cell phone, gjentar jeg. – Å ja, jeg har det, men den…

4. april 2021: Nå er det point of no return. Jeg har fått surfetrening og synes selv jeg har blitt ganske så flink. For bølgen vokser og det bruser rundt meg. Av og til står jeg oppreist, men jeg må også bøye meg ned fordi jeg mister balansen, ned for å ta tak i brettkanten for å gjenvinne likevekten. Jeg har alltid syntes at vann har vært skummelt. Det er sort og uoversiktlig der under overflaten. Kommer jeg under trekker jeg umiddelbart pusten og drar saltvannet inn i nesen og svelget. Jeg får panikk og tenker at jeg drukner. Nå er det fobitrening. Frykten for å drukne må overvinnes og…