SØNDAGSBLOGGEN #22
– 7. mars 2021:
Vertigo, vertigo. Mayday, mayday!
Jeg raser vektløs rundt i et sort univers – mot min egen planet. Jeg er en astronaut igjen. Gravitasjonskraften er borte og jeg har ikke kontroll på armer eller bein, hodet eller hjertet. Jeg har tre egne stjerner, en helt egen sol, men mangler månen. Det går så utrolig fort rundt! Jeg er svimmel og lykkelig. Jeg får øye på titusenvis av stjernene langt der ute. De blinker oppmuntrende til meg og setter meg i sammenheng. De knytter meg til seg og sammen blir vi til mitt helt eget solsystem. Moder Jord er midt i galaksen min, men jeg er på vei opp ned, bak frem i en vanvittig fart. Jeg får øye på månen! Er det ikke helt utrolig? Den er vakker på avstand. Når jeg setter teleobjektivet på kameraet og zoomer helt inn, ser jeg at den har tegninger og form, mørke og lyse partier. Den lyser mot meg mildt og blekt. Når jeg har tårer i øynene blir den uklar.
Jeg har spyttet i nye glass, limt igjen en konvolutt til, puttet den i postkassa og ventet – igjen. Jeg har fått helt nye svar, fra en helt ny verdensdel. Vel, helt ny er den strengt tatt ikke, men jeg har fått treff på helt ukjente mennesker. En kusine og en tremenning dukker opp. En kusine! Da er hennes onkel min far…
”Ta kontakt med kusinen din” står det. Ja, jeg trenger ingen oppfordring! Jeg stirrer på navnet hennes og klikker på kontakt-knappen. I en kort melding forteller jeg henne at jeg leter etter min far og at han bodde i Los Angeles i 1962. ”Har du en onkel som gjorde det?”
En tilsvarende melding sender jeg til tremenningen min:
”Hi! I just got DNA-results that tells me that we are 2.nd-3.rd. cousins. It would have been interesting to find out which side of my family you belong to. I was given away for adoption as a baby. I have got in touch with my biological mother as an adult, but my father’s side is completely unknown to me. The only thing I know about my dad is that he lived in LA in the early 1960s. Looking forward to getting a response from you! Thank you! Sincerely, E.”
Det er 8. desember 2019. Ny venting.
Det ble kveld og det ble morgen første dag. Jeg sjekker appen sikkert seks ganger. Noe svar? Nei.
Det ble kveld og det ble morgen andre dag. Jeg sjekker appen sikkert sju ganger. Noe svar? Nei.
Det ble kveld og det ble morgen tredje dag. Jeg sjekker appen sikkert åtte ganger. Noe svar? Nei.
Det ble kveld og det ble morgen fjerde dag. Jeg sjekker appen sikkert ni ganger. Noe svar? Nei.
Det ble kveld og det ble morgen femte dag. Jeg sjekker appen sikkert ti ganger. Noe svar? Nei.
Det ble kveld og det ble morgen sjette dag. Jeg sjekker appen sikkert elleve ganger.
Seks netter, seks dager, 144 timer har jeg ventet.
Noe svar? Ja!
