28. mars 2021: Er ideen om en far bedre enn en far? Er fantasien om alt han kan være bedre enn virkeligheten? Er det tryggere å holde seg til den vage, tåkete forestillingen, mer behagelig å slippe å se alle detaljene i det skarpe bilde?  Jeg tar på meg vinterskoa jeg er glad jeg kjøpte i sommer. Fjellsko er det vel, men noen fjellgeit er jeg ikke. Det blir mer myrtråkking. Nå er det bare tåke. Snøen man ønsker seg til jul kommer ikke i år heller, lyser ikke opp slik man håper. Det er hodelykt som gjelder på mørke stier i marka utenfor der jeg bor. Himmelen har bare…

21. mars 2021: – There`s your Bill! J. har funnet ham og forklarer meg for endte gang at det ER han. Det er ingen andre. Nå vet jeg ikke lenger hvilke følelser som river i meg. Tvil, skepsis, frykt, glede, begeistring. Jeg skjelver i alle fall og blodtrykket mitt er skyhøyt. Kan det være? Nei, det er for godt til å være sant?! Og han lever!? Om jeg hadde håpet og trodd at mine leteengler og jeg var på sporet og vi faktisk fant ham, så kunne han jo være død. Men det er han ikke. Jeg mister kreftene på en rar måte. Mister motet og kapasiteten til å handle.…

14. mars 2021: – Thank you for reaching out! Warm regards, J. Jeg sitter nå med DNA-treff på en kusine som ikke svarer og en tremenning som takker meg for at jeg har funnet henne. Ikke nok med at hun takker, hun har giftet seg inn i en familie som elsker slektsgransking og det viser seg at de vil bruke mye tid for å finne min Bill. Tremenningen min bor på Østkysten og er i 30-årene. Hun kjenner ingen av mine slektninger med tilknytning til LA, men hun kaller denne henvendelsen for et eventyr, og det er det jo.  Eventyret jeg elsket å høre som liten, som jeg har bodd…

– 7. mars 2021: Vertigo, vertigo. Mayday, mayday! Jeg raser vektløs rundt i et sort univers – mot min egen planet. Jeg er en astronaut igjen. Gravitasjonskraften er borte og jeg har ikke kontroll på armer eller bein, hodet eller hjertet. Jeg har tre egne stjerner, en helt egen sol, men mangler månen. Det går så utrolig fort rundt! Jeg er svimmel og lykkelig. Jeg får øye på titusenvis av stjernene langt der ute. De blinker oppmuntrende til meg og setter meg i sammenheng. De knytter meg til seg og sammen blir vi til mitt helt eget solsystem. Moder Jord er midt i galaksen min, men jeg er på vei…

28. mars 2021: Er ideen om en far bedre enn en far? Er fantasien om alt han kan være bedre enn virkeligheten? Er det tryggere å holde seg til den vage, tåkete forestillingen, mer behagelig å slippe å se alle detaljene i det skarpe bilde?  Jeg tar på meg vinterskoa jeg er glad jeg kjøpte i sommer. Fjellsko er det vel, men noen fjellgeit er jeg ikke. Det blir mer myrtråkking. Nå er det bare tåke. Snøen man ønsker seg til jul kommer ikke i år heller, lyser ikke opp slik man håper. Det er hodelykt som gjelder på mørke stier i marka utenfor der jeg bor. Himmelen har bare…

21. mars 2021: – There`s your Bill! J. har funnet ham og forklarer meg for endte gang at det ER han. Det er ingen andre. Nå vet jeg ikke lenger hvilke følelser som river i meg. Tvil, skepsis, frykt, glede, begeistring. Jeg skjelver i alle fall og blodtrykket mitt er skyhøyt. Kan det være? Nei, det er for godt til å være sant?! Og han lever!? Om jeg hadde håpet og trodd at mine leteengler og jeg var på sporet og vi faktisk fant ham, så kunne han jo være død. Men det er han ikke. Jeg mister kreftene på en rar måte. Mister motet og kapasiteten til å handle.…

14. mars 2021: – Thank you for reaching out! Warm regards, J. Jeg sitter nå med DNA-treff på en kusine som ikke svarer og en tremenning som takker meg for at jeg har funnet henne. Ikke nok med at hun takker, hun har giftet seg inn i en familie som elsker slektsgransking og det viser seg at de vil bruke mye tid for å finne min Bill. Tremenningen min bor på Østkysten og er i 30-årene. Hun kjenner ingen av mine slektninger med tilknytning til LA, men hun kaller denne henvendelsen for et eventyr, og det er det jo.  Eventyret jeg elsket å høre som liten, som jeg har bodd…

– 7. mars 2021: Vertigo, vertigo. Mayday, mayday! Jeg raser vektløs rundt i et sort univers – mot min egen planet. Jeg er en astronaut igjen. Gravitasjonskraften er borte og jeg har ikke kontroll på armer eller bein, hodet eller hjertet. Jeg har tre egne stjerner, en helt egen sol, men mangler månen. Det går så utrolig fort rundt! Jeg er svimmel og lykkelig. Jeg får øye på titusenvis av stjernene langt der ute. De blinker oppmuntrende til meg og setter meg i sammenheng. De knytter meg til seg og sammen blir vi til mitt helt eget solsystem. Moder Jord er midt i galaksen min, men jeg er på vei…

28. mars 2021: Er ideen om en far bedre enn en far? Er fantasien om alt han kan være bedre enn virkeligheten? Er det tryggere å holde seg til den vage, tåkete forestillingen, mer behagelig å slippe å se alle detaljene i det skarpe bilde?  Jeg tar på meg vinterskoa jeg er glad jeg kjøpte i sommer. Fjellsko er det vel, men noen fjellgeit er jeg ikke. Det blir mer myrtråkking. Nå er det bare tåke. Snøen man ønsker seg til jul kommer ikke i år heller, lyser ikke opp slik man håper. Det er hodelykt som gjelder på mørke stier i marka utenfor der jeg bor. Himmelen har bare…

21. mars 2021: – There`s your Bill! J. har funnet ham og forklarer meg for endte gang at det ER han. Det er ingen andre. Nå vet jeg ikke lenger hvilke følelser som river i meg. Tvil, skepsis, frykt, glede, begeistring. Jeg skjelver i alle fall og blodtrykket mitt er skyhøyt. Kan det være? Nei, det er for godt til å være sant?! Og han lever!? Om jeg hadde håpet og trodd at mine leteengler og jeg var på sporet og vi faktisk fant ham, så kunne han jo være død. Men det er han ikke. Jeg mister kreftene på en rar måte. Mister motet og kapasiteten til å handle.…

14. mars 2021: – Thank you for reaching out! Warm regards, J. Jeg sitter nå med DNA-treff på en kusine som ikke svarer og en tremenning som takker meg for at jeg har funnet henne. Ikke nok med at hun takker, hun har giftet seg inn i en familie som elsker slektsgransking og det viser seg at de vil bruke mye tid for å finne min Bill. Tremenningen min bor på Østkysten og er i 30-årene. Hun kjenner ingen av mine slektninger med tilknytning til LA, men hun kaller denne henvendelsen for et eventyr, og det er det jo.  Eventyret jeg elsket å høre som liten, som jeg har bodd…

– 7. mars 2021: Vertigo, vertigo. Mayday, mayday! Jeg raser vektløs rundt i et sort univers – mot min egen planet. Jeg er en astronaut igjen. Gravitasjonskraften er borte og jeg har ikke kontroll på armer eller bein, hodet eller hjertet. Jeg har tre egne stjerner, en helt egen sol, men mangler månen. Det går så utrolig fort rundt! Jeg er svimmel og lykkelig. Jeg får øye på titusenvis av stjernene langt der ute. De blinker oppmuntrende til meg og setter meg i sammenheng. De knytter meg til seg og sammen blir vi til mitt helt eget solsystem. Moder Jord er midt i galaksen min, men jeg er på vei…

28. mars 2021: Er ideen om en far bedre enn en far? Er fantasien om alt han kan være bedre enn virkeligheten? Er det tryggere å holde seg til den vage, tåkete forestillingen, mer behagelig å slippe å se alle detaljene i det skarpe bilde?  Jeg tar på meg vinterskoa jeg er glad jeg kjøpte i sommer. Fjellsko er det vel, men noen fjellgeit er jeg ikke. Det blir mer myrtråkking. Nå er det bare tåke. Snøen man ønsker seg til jul kommer ikke i år heller, lyser ikke opp slik man håper. Det er hodelykt som gjelder på mørke stier i marka utenfor der jeg bor. Himmelen har bare…

21. mars 2021: – There`s your Bill! J. har funnet ham og forklarer meg for endte gang at det ER han. Det er ingen andre. Nå vet jeg ikke lenger hvilke følelser som river i meg. Tvil, skepsis, frykt, glede, begeistring. Jeg skjelver i alle fall og blodtrykket mitt er skyhøyt. Kan det være? Nei, det er for godt til å være sant?! Og han lever!? Om jeg hadde håpet og trodd at mine leteengler og jeg var på sporet og vi faktisk fant ham, så kunne han jo være død. Men det er han ikke. Jeg mister kreftene på en rar måte. Mister motet og kapasiteten til å handle.…

14. mars 2021: – Thank you for reaching out! Warm regards, J. Jeg sitter nå med DNA-treff på en kusine som ikke svarer og en tremenning som takker meg for at jeg har funnet henne. Ikke nok med at hun takker, hun har giftet seg inn i en familie som elsker slektsgransking og det viser seg at de vil bruke mye tid for å finne min Bill. Tremenningen min bor på Østkysten og er i 30-årene. Hun kjenner ingen av mine slektninger med tilknytning til LA, men hun kaller denne henvendelsen for et eventyr, og det er det jo.  Eventyret jeg elsket å høre som liten, som jeg har bodd…

– 7. mars 2021: Vertigo, vertigo. Mayday, mayday! Jeg raser vektløs rundt i et sort univers – mot min egen planet. Jeg er en astronaut igjen. Gravitasjonskraften er borte og jeg har ikke kontroll på armer eller bein, hodet eller hjertet. Jeg har tre egne stjerner, en helt egen sol, men mangler månen. Det går så utrolig fort rundt! Jeg er svimmel og lykkelig. Jeg får øye på titusenvis av stjernene langt der ute. De blinker oppmuntrende til meg og setter meg i sammenheng. De knytter meg til seg og sammen blir vi til mitt helt eget solsystem. Moder Jord er midt i galaksen min, men jeg er på vei…