moe foto og fortelling

finner meg

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Jeg finner meg

Søndagsbloggen #1 – 27. september 2020 Jeg har alltid visst at jeg er adoptert. Da jeg var liten kunne jeg høre det om og om igjen - eventyret om meg selv. Mamma og pappa fortalte slik de alltid hadde gjort. Jeg husker ikke første gangen jeg fikk høre det. De hadde nok startet tidlig. Bestemt seg for ikke å holde det hemmelig. Tenkt at det var best slik. Og det var det jo. Som voksen har jeg tenkt at jeg var heldig som ikke kunne huske den store dagen hvor jeg fikk vite at jeg ”ikke var ekte”. Jeg hadde jo hørt skrekkhistoriene om de som fikk vite det på…
Read More

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Jeg finner meg

Søndagsbloggen #1 – 27. september 2020 Jeg har alltid visst at jeg er adoptert. Da jeg var liten kunne jeg høre det om og om igjen - eventyret om meg selv. Mamma og pappa fortalte slik de alltid hadde gjort. Jeg husker ikke første gangen jeg fikk høre det. De hadde nok startet tidlig. Bestemt seg for ikke å holde det hemmelig. Tenkt at det var best slik. Og det var det jo. Som voksen har jeg tenkt at jeg var heldig som ikke kunne huske den store dagen hvor jeg fikk vite at jeg ”ikke var ekte”. Jeg hadde jo hørt skrekkhistoriene om de som fikk vite det på…
Read More

Søndagsbloggen #12

– 13.desember 2020 – Jeg synes du skal prøve å finne ut av det, om du ønsker det.Det var mammas forløsende ord. Det var de jeg trengte for å tørre. Uten de ordene hadde jeg tenkt at det var for mye følelser, for vanskelig å snakke om. Jeg hadde jo levd et halvt liv uten å stille noen av spørsmålene. Vært fornøyd med slik det var. Godtatt halve sannheten. Gjort det som ble forventet av meg. Gravde ikke. Var alltid enig med siste taler. Nei, det er ikke sant. Minnene mine er visket ut og jeg fremstiller meg selv på én måte enda jeget mitt og livet mitt har vært…
Read More

Søndagsbloggen #9

– 22. november 2020: “Bill, do you recognize this girl from 1962/63?” På side A28 i Los Angeles Times, midt på den høye smale avissiden står annonsen på trykk. – Jeg har et bilde fra den gangen, du kan jo bruke det, kanskje? Et sort-hvitt passfoto har bleknet litt med årene. En ung pike på 20 smiler beskjedent. Kort 60 tall-sveis med forsiktig glede og optimisme i øynene. Rett før hun reiste til USA. De skulle til det lovede land. Hun og en venninne, med Green Card i lomma og fulle av forventninger.  Jeg laget flere utkast, og mange e-poster med annonseavdelingen i LA-times senere ble den ferdige PDF-en sendt.…
Read More

Jeg finner meg

Søndagsbloggen #1 – 27. september 2020 Jeg har alltid visst at jeg er adoptert. Da jeg var liten kunne jeg høre det om og om igjen - eventyret om meg selv. Mamma og pappa fortalte slik de alltid hadde gjort. Jeg husker ikke første gangen jeg fikk høre det. De hadde nok startet tidlig. Bestemt seg for ikke å holde det hemmelig. Tenkt at det var best slik. Og det var det jo. Som voksen har jeg tenkt at jeg var heldig som ikke kunne huske den store dagen hvor jeg fikk vite at jeg ”ikke var ekte”. Jeg hadde jo hørt skrekkhistoriene om de som fikk vite det på…
Read More